Etter å ha tilbragt kveld i et rom mer røykfylt enn oppskytningsplatformen til NASA, er det godt å komme hjem til en katt som slenger seg på deg og uprovosert klorer ekstra porer i fjeset ditt.
Satt i flere timer ved siden av en danske som var tjukkere enn et berg, og en bebarted fyr som såvidt sluttet host lenge nok en gang iblandt til å ta en sipp fra lommelerken han hadde med seg.
Andre mennesker i dette dunkelt belyste rommet inkluderte en russer som ikke snakket et pip av verken engelsk eller norsk, en diger kar som må ha gått gjennom et dusin sigarer iløpet av timene han satt rett framfor meg, og en eldre kvinne som hadde på seg noe som mest av alt minnet meg om et pinnsvin. Lange stive hår stakk ut fra den brunaktige kåpen hun hadde slengt over skuldrene, og jeg ble sittende og fundere på når hun sist vasket den, om noensinne.
Disse underbare og fargerike menneskene til side, var det en vellykket kveld. Vellyket i den forstand at jeg oppnådde det jeg kom dit for altså. Ellers var den som slike kvelder bruker være, sterkt preget av sterke lukter, aggresive lyder og plutselige raserianfall.
Fyren som satt ved siden av meg gjorde seg nesten skyldig i å velte hele bordet, og hadde han greid det ville han hatt verre ting å tenke på enn kronisk hoste. Disse menneskene var ikke av typen som ville tatt lett på å få kvelden ødelagt av nødvendigheten til å rydde opp et veltet bord, og jeg er glad jeg kom på god fot med de fleste. Dansken ved siden av meg viste seg å være den mest pratsome av dem alle, og bablet i vei på landspråket sitt som at han skulle vært intervjuobjektet på en radiostasjon. Jeg gjorde som jeg har lært meg av utallige samtaler med eldre mennesker – nikket og smilte.
Når kvelden var over var mange gått, men andre hadde tatt deres plass. Dansken ble der til kvelden var over, mens Bartemons på min høyre side ble bestemt eskortert ut relativt tidlig. Et par timer senere kom en lav person med stripete skjorte og tok plassen han hadde hatt. Denne personen både snakket og hostet betydelig mindre, noe vi alle kunne sette pris på.
Til tross for dramatikken som kan oppstå under disse sesjonene, er det lite i forhold til hvordan ting utvikler seg etterpå. Når man reiser seg fra bordet og pakker sammen sakene, kan man som regel spå utifra hvor vellykket kvelden har vært – hvor mange som kommer til å henge seg på deg fra ytterdøren der og til ytterdøren hjem. I dag var inget unntak, og jeg måtte nærmest ta i middels bruk av vold for å få en overberuset skjerf av et menneske til å la meg gå hjem i fred.
Men kom meg levende hjem, og kan velte meg fornøyd ned i sengen. Mest lønnsomme dagen på lenge.
Skal møte med et band i morgen og prate om en video, så planen er å legge meg ganske tidlig. Men kommer vel neppe til å skje.

Bamse sier godnatt.